poètes de vgayet: Malek Houd

 

 

 

   

 

       Malek Houd

 

 

Biographie : Malek Houd est un poète de la région de Tazmlat natif du village Taghallalt en 1957. Malek est descendant d'une région riche en évènements historiques, politiques et culturels. Cette terre qui enfanta plusieurs noms de femmes et d'hommes ayant marqué l'histoire nationale en lettres d'or. Il suffit de prononcer les nom de Abderrahmane Mira pour comprendre le gène de patriotisme transmis à Malek  que nous pouvons lire dans ses œuvres. Il suffit aussi de savoir qu'il provient de la terre qui avait mis au monde un certain  Mohand Said Amlikeche, ce grand poète du XIXe siècle qui nous laissa un patrimoine inestimable; celui-ci inspira bien des générations d'hommes et de femmes de littérature.

 

Malek est né pour être poète puisque dès son jeune âge il commença à composer ses premiers vers ; mais c'est 1979 qu'il comprît que son destin était celui d'un poète quel qu'en soit  le métier qu'il embrasserait.

Evoquer Malek Houd en quelque lignes, ne peut en aucun cas résumer son long parcours de poète et d'homme ayant souffert de solitude et d'injustice. N'est-ce pas lui qui avait dit : « C'est la solitude qui réveille en moi le don de poète, et c'est ce sentiment d'être considéré comme un étranger dans sa propre terre qui a forgé mon destin ».

 

Ses œuvres éditées :

-          Tamacahuts n wedrar aberkan, un conte kabyle célèbre.

-          Asirem yesermen, un recueil diversifié dédié à la poésie.

-          Traduction du poème de Smail Ath Djaffar.

-          Un long poème de 1007 vers dédié à tahar Djaut.

 

Biographie et bibliographie à compléter dès que les informations seront toutes disponibles.

 

Quelques poèmes de Malek Houd :

 

  

 

Poème dédié à Muhend u yahya

 

 


Tutlayt taqbaylit teḥzen
Yewweḍ-d yir izen
Muḥend U Yaḥya yemmut
Seg zik d netta i tt-iɛuzzen
Yekkat ad tewzen
Ad taɣ amḍiq-is di tmurt
Tetturar ɣef yinzizen
Tmedyazt ifazen
Yekki deg (u)sebded n tefsut
Ur yecliɛ deg warrazen
Izgaren-is kerrzen
D afellaḥ icergen tagut
Tamaziγt deg (yi)ɣerbazen
Mačči d win yelzen
Ibennu , ittheggi takurt

« Lecɣal n taddart meqqrit
Nekkni meẓẓiyit »
Akkagi i yennum yeqqar
D argaz iḥemmlen talwit
Yettgalla ur yeḥnit
D amdan iqudren aẓar
Abrid n tmussni yuɣ-it
I yelhan yeddem-it
I tmaziɣt iga leqrar
Acḥal tura i isaɣ taftilt
Teḍwa ɣef teqbaylit
Amḍal akken ad tt-id-iẓer
Ur inuda ɣef testussint
Ɣas ma yuklal-itt
D argaz yessagren tinzar

Yergel abrid i twaɣit
Imi nnger yugi-t
I tmeslayt n wacḥal leqrun
Yessuffeɣ akin taqbaylit
Tekki di ddunit
Di tsekla akk d umezgun
Tura yeẓẓel tinegnit
Tamettan tewwi-t
Yeǧǧa-d wid ara tt-yarun
Nekkni ad as-nini:
"Agerruj d-teǧǧiḍ nḥerz-it
Win yegnen nezzem-it
Ixef, iffeɣ-d i uqelmun
Ɣas teɣli-aɣ tgejdit
Tebded tmaziɣt
Yerna d tin ara yeddun".
Malek HOUD

 

 

Asmekti

Traduction d'un poème de Lamartine

 


Akka, ass irennu γef wayeḍ
Ttεeddayen mebla ma nuki
Deg rruḥ-iw yiwen ur kem-iseffeḍ,
A targit taneggarut n tayri !

Ttwaliγ iseggasen-iw yuysen
Ttrusun d tirac deffir-i,
Am tasaft iwimi yezzi
Yifer-is yeγlin yeftutsen.

Tawenza-w iceyyeb-itt zzman
 Idim,deg-s semmeḍ yettquddur,
Anzi, yefka-t γer ugeffur
I d-yewwi s lḥerğ ubuciḍan

Maca tugna-m tahuskayt,
I terra nndama tfaz,
Γur-i tewser ur tt-tettḥaz:
Tezga am rruḥ, d tameẓẓyant

Xaṭi, allen-iw ur tent-teğğiḍ
Asmi lxezra-w tabuhyut
Ur kem-tettwali γef tmurt,
Kemm deg yigenni i d-teṭilliḍ.

La kem-ttwaliγ akken telliḍ
Am wass-im aneggaru,
S igenni, rruḥ-im mi ijebbu
Tafrara, yid-m i tt-tewwiḍ.

Ccbaḥa-m tazeddgant
Tedda yid-m s igenni
Deg wallen-im tensa tmuγli,
Tettirriq-d tudert taγezzfant!

Aḍu-nni n tayri aleggγan
Ar tura, ireffed-am amzur
Tabbuct-im, ad tt-id-iẓur
Idel-itt s wanẓad aberkan.

Tili n wedrag ma yella
Terra tugna-m d taleṭfant,
Am tafrara tacebḥant
I d-yebra yiḍ mi yejba.

Seg yiṭij tafat n yigenni
D wussan, tettas-d tettuγal
Maca, aḥemmel-iw d amellal,
Tafat-im fell-i ur txessi.

D kemm i ttrajuγ, i ttwaliγ
Deg tneẓruft deg yigenwan
Tugna-m tettirriq deg waman:
Taγect-im s aḍu i s-sliγ.

Mi akken yettnuddum wakal,
Mi sliγ i nnhati n waḍu,
Lhedra-m γur-i i d-teddu
D tuγrist, deg umeẓẓuγ-iw tessawal.

D afus-im i iyi-isefḍen imeṭṭawen,
Ma lliγ iman-iw d uḥzin,
Zerεeγ s tuffra timenniyin
Deg lemqamat yettsebbiren.

Mi ara gneγ, ur tγeffleḍ fell-i
Teddaleḍ-iyi s tfekka-m
Targit-iw tettezzi fell-am,
Fessuset am tmuγli n tili.

Ma yella s ufus-im, nekk ṭṭseγ
Tfessiḍ aẓeṭṭa n wussan-iw,
A tegnewt tazgent n rruḥ-iw,
Aqlih ad n-aseγ deg-m ad zedγeγ.

Am sin waqqaren n tafrara,
Am snat nnhati yedduklen,
Lerwaḥ-nneγ la ttuγalen
D yiwen, nekk nehteγ ar tura.

Malek Houd

 

 


 



06/11/2008
0 Poster un commentaire

A découvrir aussi


Ces blogs de Littérature & Poésie pourraient vous intéresser

Inscrivez-vous au blog

Soyez prévenu par email des prochaines mises à jour

Rejoignez les 36 autres membres